| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til John Gabriel Borkman
TILBLIVELSE
Lite er kjent om hvordan Ibsen midt på 1890-tallet nærmet seg det som skulle bli emnet for hans neste skuespill. Den første gangen han nevner at han tenker på et nytt arbeid, er i et brev til William Archer 27. juni 1895, og da er det på et så tidlig stadium at det ikke er noe mer enn et spinkelt håp: «Jeg håber at jeg skal komme til at skrive et nyt skuespil næste år, men bestemt véd jeg det jo endnu ikke. Der er så meget andet, der legger beslag på mig og optager min tid.» Blant de tingene som la beslag på tiden hans høsten 1895, var skiftet av bolig fra Victoria terrasse til den nye gården som var bygget på hjørnet av Arbins gate og Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate). Her hadde han leid annen etasje, og flyttingen foregikk 15. oktober 1895. Susanna, som hadde dårlig helse, oppholdt seg ved ulike kursteder på kontinentet, og Ibsen skrev flere brev hvor han orienterte henne om de nye boligforholdene. Ellers skrev han sjeldnere brev enn tidligere, og de fleste brevene var korte. Gamle venner og viktige forbindelser måtte likevel pleies. Til Georg Brandes skrev han 24. april 1896. Et forslag fra Brandes om at Ibsen skulle avlegge et besøk i London, hvor han nå hadde oppnådd en betydelig, men omstridt posisjon, ble bestemt avvist. Det var to grunner til at Ibsen ikke kunne reise dit. Den ene var at han ikke kunne tale engelsk, den andre var at han var «optaget af forberedelser til et stort nyt arbejde og dette vil jeg ikke lade henligge længer end nødvendigt». I juli er han tydeligvis i gang med skrivingen. Til August Larsen, som nå er Ibsens agent i Danmark, skriver han 7. juli at han sitter og «arbejder med fuld kraft». Ifølge påførte dateringer begynte han på arbeidsmanuskriptet 11. juli. Til forleggeren, Jacob Hegel, skriver han 27. juli: «Med mit nye skuespil går det overordentlig raskt og let fremad.» Kristiania opplevde i 1896 en uvanlig sterk sommervarme, men det hindret ham ikke i å arbeide uavbrutt, «og det er vel muligt at jeg denne gang kan sende Dem manuskriptet til trykning noget tidligere end sædvanlig».
Det er ikke kjent om det har eksistert noen fullstendig versjon eller bare spredte utkast til scener eller replikker før arbeidsmanuskriptet (jf. manuskriptbeskrivelsen, som også gir en oversikt over navneendringene i arbeidsmanuskriptet).
Arbeidsmanuskriptet var ferdig 26. august, og ifølge Ibsens innførte datering begynte han på renskriften (dvs. trykkmanuskriptet) dagen etter. Dette betyr at arbeidet med å skrive igjennom hele handlingen i det nye skuespillet tok rundt regnet halvannen måned. I brev til Jacob Hegel 6. september lover Ibsen at forlaget vil få sendt det ferdige manuskriptet i oktober. Han er som vanlig tilbakeholden med opplysninger om hva det handler om, men røper at det består av fire nokså lange akter, «og jeg tror at arbejdet må kaldes godt og vellykket». Renskrivingen ble avsluttet 18. oktober 1896 (jf. ES 3, 503). Manuskriptet ble sendt til København 20. oktober, og i det samtidige brevet til Hegel skriver Ibsen på oppløftende vis: «Jeg tænker vi begge skal få glæde af det. Lad endelig ingen literær langfinger få fat i korrekturarkene og sæt trykningen straks i værk for teatrenes og oversættelsernes skyld!» Noen ny lekkasje av det slaget som man opplevde med Lille Eyolf to år tidligere, vil han ikke utsettes for.
